Stor motivasjon for å videreføre setring

Ole Thomas har vokst opp med setring som en viktig del av produksjonsgrunnlaget. Ettersom kvota økte ble motivasjon for å produsere mye mjølk i setermånedene med noen ekstra kuer en av suksessfaktorene på gården. Ole Thomas tok over gården i 2024, og nå er han ivrig på å kartlegge flaskehalser for hvordan han kan drifte gården og utnytte utmarksressursene på 800–900 meter over havet. – Det er knapphet på dyrket mark i bygda, mange gårder øker produksjonen, og derfor mener Ole Thomas at det er viktig å utnytte utmarksressursene til å produsere mest mulig melk og tilvekst på kvigene.

Årets setersesong

Våren i 2025 var tørr og kald. Et viktig mål er å følge med på «utviklinga av plenen» ved seterhuset. Når det er tid for plenklipping er det tid for seterflytting. I år ble det 4. juli. Før setersesongen i år oppgraderte Ole Thomas seterkvea slik at det skulle bli lettere for kyrne å gå. Jord og kumøkk ble fjernet med gravemaskin. Det har betydning for effektiviteten når de har plass til 10 kyr per innsett inne i seterfjøset. Ofte legger kyrne seg i kvea mens de venter og da er bra at det er renslig for å forebygge både sporer og jurproblemer. I kvea er det og tilgang på friskt drikkevann og salt/mineralstein. Klauvene blir skjært i god tid før flytting, gjerne i månedsskiftet april/mai. Det er viktig for å forebygge klauvlidelser.

Forberedelse før flytting

Ole Thomas er nøye på at kyrne er tilvendt beitegras før flytting. Med kalving hele året er det viktig å ta forholdsregler i forhold til når drektige dyr kan flyttes. Dessverre har han opplevd at kyr og kviger kalver for tidlig. Nå planlegger Ole Thomas insemineringsforbud i september/oktober for å unngå denne problematikken. Da Buskap besøker setra i begynnelsen av august følges brunst med argusøyne. Ei kvige blir igjen i seterfjøset sammen med ei stødig selskapsku for inseminering. Ole Thomas ønsker seg mer kalving februar til juni. Kviger i insemineringsklar alder er en viktig del av flokken på setra og belønnes med kraftfôr når de følger kyrne tilbake til setra. I forhold til brunstovervåking er besetningen i startfasen med Sensehub. Bruk av ny teknologi sammen med solid kunnskap om brunstovervåking skal øke antall insemineringer på setra.

Kraftfôrvalg på setra.

Sammen med fôringsrådgiver hadde Ole Thomas opprinnelig planlagt å fortsette med Premium nøytral sammen med tidlig utviklet beitegras. Dessverre klarte ikke FK å levere det i storsekk så dermed ble det som tidligere år Elite høy som ble valgt. Ole Thomas er usikker på om det er det riktige valget. Med kraftfôrtildeling to ganger så er det en utfordrende situasjon. Stormelkerne tidlig i laktasjonen er satt opp på 10 kg. Det ble sendt inn grasprøve av beitegraset 4/7 og 4/8. Med NIR-analyse så er det ikke noe kalibreringsgrunnlag på slikt utmarksgress så resultatet må tas med en klype salt. Begge prøvene viser høy fordøyelighet, lav NDF og høyt råprotein. Gjenveksten på beitet har vært god, regnet kom før det ble for tørt. Igjen bruker Ole Thomas «plenen» ved seterhuset til å styre etter. Da gjenveksten flatet ut var det tid for å begynne med tilleggsfôring. På det inngjerda nattbeitet fôres det med rundball i to fôrhekker – forbruket første uka i august har vært en bunt i døgnet. Ole Thomas håper på fortsatt god temperatur utover i august. Planen er at kyrne skal hjem i månedsskiftet august/september.

Sådd 30 dekar med ny eng

Det å få tatt opp igjen og etablert 30 dekar med ny eng på noen seterløkker er viktig i forbedringsarbeidet «sommermelk fra setra». Ole Thomas tror at hvis han neste år kan høste 50 rundballer på arealet midt i juli så vil det ikke være behov for å kjøre fôr fra bygda. Han er og i spekulasjoner om hvordan han kan fornye nattbeitet. Det har ikke vært snudd på sikkert 30 år. Spørsmålet er type såfrøblanding og hvordan.

Team setermelk

Hjemme på Hummelvoll står fjøset helt tomt. 27 kyr og 24 kviger er på beite. Kalvene som får melk, sju i tallet, er med på setra, mens avvente kalver går på et beite nær gården slik at det er lett å gi kraftfôr.

Arbeidet på setra er relativt omfattende. Går alt på skinner så er det 5–6 timers jobb per dag. Det er storfamilien som drifter setra i år også. To søstre som elsker seterlivet, og gjerne bruker store deler av ferien sin der, og sammen med mamma Tove så har Ole Thomas svært god hjelp og støtte.

«Klauvene blir skjært i god tid før flytting, gjerne i månedsskiftet april/mai»

Forberedelse til hjemflytting

Like viktig som å forberede seterflytting er det å forberede hjemflytting. Målet er å slå engarealene i nærheten av fjøset ca. 10. august. Da blir det et godt høstbeite og sammen med god fôrkvalitet på fôrbrettet så ligger det til rette for god produksjon.